Det er verdt å lytte til folks visdom for å unngå problemer og oppnå suksess. Ordspråk om tid lærer ikke bare å bruke den nøye, de avslører historien, fører inn i en eventyr og gir forståelse for livets lover.
Materiell innhold:
De beste ordtakene om tid og dens fordeler
Du kan lære om verdien av tid fra ordtak og ordtak. I den moderne verden har denne verdien blitt den mest betydningsfulle. Bare den personen som vet å verdsette sin og andres tid, kan realisere seg selv og oppnå målet sitt.
I folkeordtak kan du se de spesielle egenskapene som ligger i tid:
- manglende evne til å returnere det;
- forgjengelighet;
- syklikaliteten;
- den beveger seg alltid fremover;
- er en begrenset ressurs, etc.
For at en person skal leve riktig, må han lære å verne hvert minutt, være tålmodig og klok, ikke angre fortiden, bruke de tilgjengelige mulighetene i tide. Du kan lære om alt dette ved å lese ordtak og ordtak om tid.
Århundret er langt, men timen er dyr.
***
Skjerp aksene i løpet av tiden, så vil tiden gå, det trengs ingen øks.
***
Latter i tid er ikke en synd, men uten tid og bønn er ubrukelig.
***
Tid gir penger, men du kan ikke kjøpe tid med penger.
***
Tid gir penger, men du kan ikke kjøpe tid med penger.
***
Tiden fargelegger, tidløshet blir aldrende.
***
Alt har sin tid.
***
Hver grønnsak har sin egen tid.
***
Hvert frø vet sin tid.
***
Hver komedie, som enhver sang, har sin tid og sin egen tid.
***
Hver grønnsak har sin egen tid.
***
Du kommer ikke opp i går, og du drar ikke i morgen.
***
Året er lett, men timen er vanskelig.
***
De ga nøtter til ekornet når hun ikke hadde tenner.
***
Penger er dyre, menneskeliv er enda dyrere, og tiden er mest verdifull. (AV Suvorov).
***
Penger er borte - du tjener fortsatt penger; tiden er tapt - du vil ikke returnere den.
***
Dag og natt - dag borte.
***
Gode råd for tiden er bra.
***
Dyrt logg på en kald dag.
***
Tenk om kvelden, og gjør om morgenen.
***
Ventet til kokt, vent til det er avkjølt.
***
Tennene knirker mens du spiser - på andres brød.
***
En annen gang, en annen byrde.
***
Hvem argumenterer, han er ikke lei seg for noe.
***
Han som ikke har noe travelt, vil ikke stikke av fra det.
***
Bedre sent enn aldri.
***
Neste høst - åtte år fra nå.
***
Etter ønske - det er tålmodighet.
***
Hastily do - gjøre om.
***
Det er ikke tiden for håret blir hvitt, men spennen.
***
Det er ikke en kam som klør seg i hodet, men tiden.
***
Ikke alltid en Shrovetide for en katt, noen ganger en veldig rask.
***
Det er ingen dag utenom det er ingen natt.
***
Ikke den timen med veier som er lang, men det er kort.
***
Ikke kast bort tid forgjeves.
***
Verken lys eller daggry (tidlig).
***
Ingen hørsel, ingen ånd, ingen budskap, ingen bein.
***
De lovede tre årene venter.
***
Den ene er bedre enn to i morgen.
***
Beskytt fortiden, men kjenn også til det nye.
***
Det er tid og tid er dyrere enn gull.
***
Tiden vil gå, den andre kommer.
***
Ordre sparer tid.
***
Etter at porene ikke skjerper aksene.
***
Skynd deg - du får folk til å le.
***
Fortiden, som den sølte - kan ikke angres.
***
Du kan ikke ta igjen den tapte timen.
***
Solen står opp, ber ikke i timevis.
***
Ikke hast, men skynd deg.
***
Gå rolig - du vil fortsette (fra stedet du skal).
***
Det er for tidlig å ringe Ivan på tre år.
***
For ungdom drar tiden på, for gamle kjører den.
***
Hvis du går glipp av et minutt, taper du en time.
***
Ikke la jobben komme om kvelden.
***
Om kvelden er klokere.
***
Det tar en dag - du kan ikke feste den til wattgjerdet.
***
Jeg tok tak i håret mitt når hodet ble tatt av.
***
Han tok tak i hatten mens hodet var borte.
***
En time forsinket, et år kommer du ikke tilbake.
***
Det som var, passerte, men fortiden er gjengrodd.
Betydningen av Watch Sayings
Hvis du spør en forbipasserende på gaten hvor mange timer han vil svare: "Noen som er på hånden," eller ser forvirret ut. Men klokken som en mekanisme i ordtak er sjelden tilstede. Dette er ikke overraskende, digitale klokker ble oppfunnet først i 1970 av amerikaneren John M. Berger. Timen er vanligere som en tidsenhet.
Du kan forstå betydningen av ordtaket om tid og timer basert på konteksten for dets anvendelse. For eksempel brukes uttrykket "ikke om dagen, men om timen" i eventyr når de beskriver hvor raskt et barn vokser.
Noen ganger blir bevingede fraser linjer fra moderne sanger, dikt, uttalelser fra litterære helter. "Du vil ikke stoppe tid for et øyeblikk" - dette er fra en sang framført av A. B. Pugacheva "Antique Clock". I tillegg til et enkelt faktumuttalelse, inneholder denne frasen beklagelse for tapte muligheter og lykke.
Og pikken kjenner klokken hans.
***
Århundret er langt, men timen er dyr.
***
Solen står opp, ber ikke i timevis.
***
Forretning - tid, moro - en time.
***
Time for time er ikke enklere.
***
Du kommer for sent i en time;
***
Minutt sparer en time.
***
Et arbeidsminutt er ikke en nål: hvis du taper, vil du ikke finne det.
***
En time vil tømme mye vann.
***
Noen etter år, og vi ved klokka.
***
Ikke om dagen, men etter timen.
***
Jeg sår, jeg tror, jeg vil ikke være i tide. Klokken er på veggen, og tiden er inne på baksiden.
***
Du kan ikke flytte havet på en time.
***
Ikke kontanter inn en times tid. Ikke spis for mye.
***
Glade timer ser ikke på.
***
Sjekk klokken.
***
Gå glipp av et øyeblikk, tap en time.
***
Vet i timevis - prisen, minutter - vekt, sekunder - regningen.
***
Russetime er nå.
***
Russetimen er lang.
***
Du kan ikke stoppe tiden et øyeblikk.
***
En krone sparer rubelen, og et minutt - en time.
Populære ordtak om årstidene
Hver sesong er unik. Vinter, vår, sommer og høst utmerker seg ved karakteristiske naturfenomener, høytider, nasjonale tegn. Ordspråk om årstidene er lærerike eller beskrivende. I noen uttalelser kan man merke en advarsel om latskapets skade, i andre - observasjoner om naturfenomener og konsekvenser av dem. Noen ganger inneholder et ordtak eller ordspråk en ryddig, fantasifull beskrivelse av en bestemt tid med en varm følelse av takknemlighet for naturens gaver eller en advarsel om å være forsiktig.
Det er interessant å lære ordtak om årstidene med barna. Det er vanskelig for barn på 3 år å huske sekvensen av årstider, navnet på hver måned. Og ved hjelp av det tilhørende ordtaket, vil de rette bildene av den kalde vinteren, den blomstrende våren, den solfylte sommeren og regnfull høst øyeblikkelig vises i barnas fantasi.
I følge ordtak og ordtak om årstidene, kan du studere vanlige folks historie.De gjenspeiler karakteren av en landsbyboer som aldri mister tid og kjenner sin tid for enhver virksomhet. Været, planter og dyreoppførsel kan bonden bestemme når han skal så og høste, hvor mange avlinger som vil være i søppelkassene om høsten.
vinter
Ta vare på nesen din i flott frost.
***
Det blir vinter, det blir sommer.
***
Du vil ikke sende vinter til fremmede land.
***
Alt om vinteren samles, som høstes om sommeren.
***
Forbered vognen om vinteren og pulk om sommeren.
***
To venner - frost og snøstorm.
***
Desember-kald under hele vinteren fryser jorden.
***
Desember blir øynene fylt med snø, men øret river.
***
Desember slutter året, vinteren begynner.
***
Desember vil bane og spikre, og gir sleden en sving.
***
Trær i rimfrosten - himmelen vil være blå.
***
Kjedet frosten av elven, men ikke for alltid.
***
Vinteren er ikke sommer, hun er kledd i en pels.
***
Vinteren er markøren for åkrene.
***
Det er ingen vinter uten frost.
***
Vinteren lever ikke uten tre vintre.
***
Vinter skremmer sommer, men smelter uansett.
***
Vintersommer bygger.
***
Tomgangens vinter fryser.
***
Vinter og sommer er det ingen forandring.
***
Vinter og sommer er det ingen fagforening.
***
Vintervinden er en hjelper for frost - det er mer kaldt.
***
Vinterdag - forbipasserende galopp.
***
Om vinteren er det ikke synd uten pels, men kaldt.
***
Om vinteren er alle glade tå-tå frakker.
***
De verdsetter ikke is om vinteren.
***
Om vinteren skinner solen, men varmes ikke.
***
Om vinteren smiler solen gjennom tårer.
***
Det er kaldt om vinteren og om sommeren.
***
Hvordan vinteren ikke blir sint, men om våren vil den sende inn.
***
Siden februar ikke ble sint, og om våren rynker ikke øyenbrynene.
***
Januar måned er vinteren til suveren.
***
Snøstorm vinter for tilpasset.
***
Frost og jern tåler, og på flua slår en fugl.
***
Frosten er liten, men bestiller ikke.
***
Ikke den snøen som feier, men at den kommer ovenfra.
***
Det er ingen vinter som ikke tar slutt.
***
Nyttår - vårsving.
***
Vinteren har kommet - du kommer ikke unna.
***
Syv år er vinter om sommeren, og syv år om sommeren om vinteren.
***
Snø på bakken, den gjødselen til høsting.
***
Blås opp snøen - brødet kommer; vann vil søl - høyet blir skrevet.
***
En slik frost at stjernene danser.
***
De varme dagene i januar er uvennlige.
***
Sprekker frost, ikke sprekker, men passerte en dåp med vann.
***
Februar er en knallhard måned: spør hvordan skoddet.
***
Februar er rik på snø, april er rik på vann.
***
Februar er sterk med en snøstorm, og mars med en dråpe.
***
Februar bygger broer, og mars bryter dem.
***
Februar legger til tre på ettermiddagen.
***
Jo strammere vinteren, jo tidligere våren.
***
Januar er vårfaren.
***
Januar er begynnelsen av året, midten av vinteren.
***
Januar begynner far året, kronet vinteren.
***
Januar-far - frost, februar - snøstormer.
vår
Å, ah, mai-måneden er varm og sulten ...
***
April begynner med snø, og slutter med grøntområder.
***
April vil lure, innen mai vil den mislykkes.
***
April med vann, og mai med gress.
***
April sover og blåser - kvinnen lover varme; bonden ser: noe annet vil være.
***
I april forhåndsbestilles landet.
***
I april slutter klare netter i frost.
***
I mars måles dag og natt, lik.
***
I mars knirker frosten, men ikke brenner.
***
I mars og april er vinteren foran og bak.
***
Gjødsel ble brakt til åkeren - vogn fra brødfeltet.
***
Vårregnet vokser, høsten råtner.
***
Vårisen er tykk, men enkel; høsten er tynn, men seig.
***
Vår - tenn på snøen, spill ravinene.
***
Vår og høst - åtte på en værdag.
***
Våren er rød om ettermiddagen.
***
Vår og høst sykler en pinto hoppe.
***
Vårrød har kommet - alt har gått.
***
Våren er rød med blomster, og høsten med paier.
***
Våren er rød, og sommeren lider.
***
Våren låser opp nøkler og vann.
***
Våren har kommet - alt har gått.
***
Om våren - en bøtte med vann, en skje med skitt; om høsten - en skje med vann, en bøtte med skitt.
***
Om våren som søler elven - for ikke å se dråper; til høsten vil han sile med chintz - i det minste øse en bøtte.
***
Hvis du savner en vårdag, kommer du ikke tilbake et år.
***
Om våren rister gjengroene på en natt.
***
Om våren baker den ovenfra, og nedenfra fryser den.
***
Om våren er det vått, og timen er tørr.
***
Rook on the mountain - spring in the yard.
***
Mai regn hever brød.
***
Eik foran askebladene slipper taket - til tørr sommer.
***
Vinter skremmer våren, men den smelter selv.
***
Og i mars setter frost inn på nesen.
***
Noen ganger er mars også skryt med frost.
***
Våren er rød, men sulten.
***
Han som sover mye om våren, har søvnløshet om vinteren.
***
Får fuske, gå inn i skogen.
***
Mai er et kaldt år.
***
Mai er kald - du blir ikke sulten.
***
Må gress og mate de sultne.
***
Mars med vann, april med gress, og mai med blomster.
***
Mars er tørr, men våt mai, det blir grøt og brød.
***
Martok - ta på deg to bukser.
***
Mor våren er rød.
***
Våren har kommet, så det er ikke før leggetid.
***
Tidlig vår er en stor flom.
***
Solen fra en april bakke ruller om sommeren.
***
Jeg så en rook - møte våren.
***
Fuglkirsebær blomstret - kalt kaldt.
sommer
Augustus er gustar, suverene lider.
***
August er en sylteagurk, nok av det.
***
August krasjer, og deretter runder.
***
August lenorost vil sette av et lerret.
***
Gud med rug, og helvete med ild.
***
I august har bonden tre bekymringer: å slå, og å pløye, og å så.
***
I august varmes sigdene, vannet avkjøles.
***
I juli er tunet tomt, og feltet er tykt.
***
I juli brenner solen uten ild.
***
I juli kler du til og med av, men det blir ikke enklere.
***
I juni blekner ikke dagen
***
I juni konverterer daggry.
***
Om sommeren konverterer daggry med daggry.
***
I blomst, gress - tid til å klippe.
***
To ganger sommeren ikke skjer om et år.
***
Sommerdag - mater året.
***
En mann bader før Ilya, og sier farvel til Ilya med en elv.
***
Før Ilyin i høyet et pund honning, etter Ilyin - et pund gjødsel.
***
Før Ilyin faller regndagene til fôr, og etter Ilyin faller dager fra fôr.
***
Regnfulle somre er verre enn høsten.
***
Hvis det er tordenvær, vil det være hø bak øynene.
***
Sultry Juni - spyttefiske.
***
Juli er sommerens skjønnhet, midt i fargen.
***
Juli er sommerens krone, desember er vinterens hatt.
***
Juni er slutten av spennet, begynnelsen av sommeren.
***
Juni netter av en spurve nese er kortere.
***
Det som er sommer, slikt er hø.
***
Rød sommer - grønn klipping.
***
Rød sommer plaget ingen.
***
Sommerdagen mater året.
***
En sommerdag for en vinteruke.
***
Sommeren er stormfull - vinter med snøstorm.
***
Sommeren er regnfull - vinteren er snørik, frostig.
***
Sommeren hopper over, og vinteren vasser.
***
Sommer til bonden - far og mor.
***
Sommeren gikk, men solen brant ikke.
***
Sommer fungerer for vinteren, og vinter fungerer for sommeren.
***
Sommeren vil føde, ikke et felt.
***
Sommeren er tørr, varme - vintrene er ikke snørike, frostige.
***
Om sommeren vil hver busk tilbringe natten.
***
Tordenvær om sommeren - frost om vinteren.
***
Å sitte hjemme om sommeren - å ikke ha brød om vinteren.
***
Du vil ligge om sommeren, om vinteren vil du løpe med vesken.
***
Mai er glede, og juni er lykke.
***
Mai skaper brød, og juni - hø.
***
Ikke møll den lange sommeren, møll den varme sommeren.
***
Ikke en øks mater en mann, men juliarbeid.
***
Ikke konkurrer med soldug.
***
Rye blir grønn i to uker, spirer i to uker, to blekner, to skjenker, to tørker.
***
Dugg og tåke lever om morgenen.
***
Med en ljé i hendene på været forventes ikke.
***
Solen varmer om sommeren og fryser om vinteren.
***
Solverden gjør en sving.
***
Glade er åkrene der sommerregnet faller i tid.
***
Våte somre og varm høst - for en lang vinter.
***
Her ber de om regn, men han går dit de klipper.
***
Hver dag har sine egne bekymringer.
***
Gud mangedoblet sommerfluer og vinterfrost.
***
Breadbeard - til en tøff vinter.
***
Sommeren er dårlig, siden det ikke er sol.
***
Uansett hva du samler om sommeren, finner du det på bordet om vinteren.
høst
Far-september liker ikke å skjemme bort.
***
I november sliter vinter og høst.
***
I november sier en mann med en vogn farvel, kommer seg inn i pulken.
***
I november møtes daggry i skumringen midt på dagen.
***
I november blåser snøen - brød kommer.
***
I høstens dårlige vær er det syv vær i hagen: det sår, blåser, vrir seg, rører, tårer, skjenker ovenfra og feier nedenfra.
***
Om høsten har kråka også kroner, ikke bare svart ryper.
***
Om høsten høytider katten.
***
I september er det brann i åkeren og i hytta.
***
I september er det ett bær, og den ene er en bitter fjellaske.
***
I september ber titten høsten om besøk.
***
I september strekker en pelsfrakk etter en kaftan.
***
Våren er rød med blomster, og høsten med skjær.
***
Våren er rød, men sulten; Høsten er regnfull, men tilfredsstillende.
***
Vårregnet vokser, høsten råtner.
***
Oktober ville tatt alle, men mannen gjør det ikke.
***
Strikk hyl, så går du - syng sanger.
***
Ferdige brød er bra, men for sommeren på gammeldags dyrkbar jord!
***
Dag glipp - avling tapt.
***
Hold fast på Moder Jord - hun alene vil ikke forråde.
***
God ettermiddag - til vinter.
***
Å kjenne høsten i oktober av gjørme.
***
Willow dekket med rimfrost tidlig - av den lange vinteren.
***
Lin blomstrer i to uker, synger i fire uker, og flyr til det syvende frø.
***
Ingen hester bærer, havre er heldige.
***
November er vinterens port.
***
November - september barnebarn, oktobersønn, vinterfar
***
November - skumring av året.
***
November vil spikre - desember bane.
***
November netter før snøen er mørk.
***
Oktober er en måned med nesten pulver.
***
Oktober elsker verken hjul eller slange.
***
Oktober gråter med kalde tårer.
***
Oktober leverer - november tar seg opp.
***
Oktober torden - snøfri vinter.
***
Høstregn er sådd fint, men varer lenge.
***
Høstfrost vil ikke klemme tårer, og vinterfrost - fra en tåre øyne.
***
Høstnatt rir i tolv vogner.
***
Høst - åtte endringer.
***
Høsten er flott, vinteren er gjeld.
***
Høsten sier: "Råtten", vår: "Hyggelig, om det bare var."
***
Høsten sier: "Jeg vil utnytte åkrene," sier våren: "Jeg vil se."
***
Høsten kommer og det regner.
***
Høsten vil bestille, våren vil fortelle.
***
Høsten er livmoren: kyss og pannekaker, men om våren er det glatt: sitte og se.
***
Høstfest ved spurven.
***
Om høsten brukes melk til en fyrstikk. Når de dunk, rister to, og så bærer de den i munnen.
***
Høstgrå morgen, så vent på den røde dagen.
***
Været er slik at den gode eieren av hunden ikke kjører hunden ut av hagen.
***
Vind startet fra midnatt, oh ja september!
***
Fremveksten av mygg sent på høsten - til en mild vinter.
***
Bladet falt ikke fra bjørken - snøen vil falle sent.
***
September lukter epler, oktober lukter kål.
***
Soha mater, spindelklær.
***
Varm høst - til en lang vinter.
***
Været slo til - treskingen begynte
***
September er kald, men full.
***
Frossen far, september, ja mate mye.
***
At juli og august ikke blir tilberedt, blir heller ikke september stekt.
Hva betyr ordtaket "Årsak tid, morsom time"
Dette ordtaket kommer fra folket, men forfatterskap kan også tilskrives tsaren Alexei Mikhailovich, hvis ledelse var i det XVII århundre. Det var takket være ham at denne muntlige vendingen gikk til massene. Betydningen av ordtaket, synes det, er åpenbart - arbeid, løsningen av viktige problemer bør gis mesteparten av tiden, og bare hvile en liten del. Men det er interessant at faktisk ordtaket om kongen hadde den motsatte betydningen.
Alexei Mikhailovich Silent, den andre russiske tsaren fra Romanov-dynastiet, var en stor fan av falkedyr. I dette tilfellet er moro jakt. I Russland ble slike hobbyer kalt slik, hvis de ikke var en virksomhet for de som var engasjert i dem. For kongen var jakt morsomt. Kongejakten var en hel begivenhet, som de nøye forberedte seg til. Det var også en spesiell institusjon - en hemmelig ordre som sto for denne store skalaen. Til og med en falkeveiledning er utstedt, som kort tid ble kalt ряд ником ником ''.
Kongens kjærlighet til jakt var ubegrenset, noe som gjenspeiles i "Ordenen". Her for første gang er det et uttrykk: "Årsak tid og morsom time." På XVII-tallet var begrepene tid og time synonyme. Kongen antydet at det var verdt å drive forretning og jakte likt, foreningen “og” indikerte dette. Lignende uttrykk om nyttig bruk av fritid eksisterte før, bare i et annet format. Alexei Mikhailovich, endret de eksisterende alternativene, bestemte seg for å gi viktigheten til sin favoritthobby.
Senere falt Peter under Peter I, som ikke delte denne fars svakhet, forfall. Men betydningen av uttrykk har endret seg, foreningen “og” har forsvunnet, noe som gjorde begge deler av omsetningen likeverdige. I dag minner ordtaket oss om at du først må tenke på jobb, og deretter på hvile. Det var i denne versjonen hun ble en del av russisk tale.
